Lånekompass.no

Praktisk veiviser

Hvor finner du tallene?

Det vanskeligste er ofte å vite hvor man skal lete. Her er konkrete «se her først»-tips for hvert tall du trenger — inntekt, skattemelding, gjeld, renter og faste trekk.

Hvor mye har du tjent i år?

Logg inn i Skatteetatens tjeneste «Mine inntekter og arbeidsforhold». Der ser du lønn og andre ytelser som arbeidsgivere, pensjonsleverandører og andre som betaler deg, har rapportert om deg.

Tallene kommer fra a-meldingen, som arbeidsgiveren skal sende innen den 5. i måneden etter at lønnen er utbetalt. Lønnen for forrige måned er derfor ikke alltid kommet med ennå. Ser du feil, er det arbeidsgiveren eller den som har rapportert, som må rette dem.

Disse tallene er lette å blande

Rapportert inntekt hittil i år
Det som er rapportert fra 1. januar og frem til nå, før skatt. Det viser hva du har tjent så langt, ikke hva du vil tjene i løpet av hele året.
Brutto årsinntekt
Alt du tjente før skatt i løpet av et helt år, med overtid og tillegg. For et avsluttet år står det i skattemeldingen. For i år kan du bruke «brutto hittil i år» på siste lønnsslipp og regne fremover.
Årslønn
Den faste lønnen du har avtalt med arbeidsgiveren, regnet per år. Den står i arbeidsavtalen og er ofte lavere enn brutto årsinntekt, fordi overtid og tillegg ikke er med.
Inntekt fra tidligere år
Skattemeldingen for hvert år viser hva du tjente. Tidligere års skattemeldinger finner du hos Skatteetaten etter innlogging.

Leter du etter selve lønnsslippen? Se hvor du finner lønnsslippen.

Hvor finner du inntekt etter skatt?

Inntekt etter skatt er det du faktisk får inn på konto — det som er igjen når skatten og eventuelle faste trekk er betalt. Det er dette tallet du skal bruke i budsjettet, ikke bruttolønnen.

På lønnsslippen står det ofte som «utbetalt», «netto» eller «til utbetaling». Er du usikker, er det tryggeste å se hva som faktisk kom inn på kontoen din på lønningsdagen.

Varierer inntekten fra måned til måned, for eksempel med tillegg, overtid eller vekslende stillingsprosent, er det bedre å regne et snitt av de tre siste månedene enn å bruke den beste måneden.

Se her først

  • Nettbanken: hva er gått inn på konto de siste 2–3 månedene?
  • Lønnsslippen: linjen «utbetalt» eller «netto»
  • Har du flere inntektskilder? Legg dem sammen før du regner snitt

Hvor finner du lønnsslippen?

Lønnsslippen viser brutto- og nettolønn, skattetrekk og eventuelle faste trekk som gjøres før pengene når kontoen din. Arbeidsgiver skal gi deg den når lønnen betales ut.

Hvor den ligger, avhenger av lønnssystemet arbeidsgiveren bruker: i en lønnsportal eller app, på e-post eller i en digital postkasse. Selve lønnsslippen finner du ikke hos Skatteetaten.

Se her først

  • Lønns- eller personalsystemet arbeidsgiveren din bruker
  • E-posten din rundt lønningsdagen — søk på «lønnsslipp»
  • Ingen lønnsslipp? Ta det opp med lønnsansvarlig eller nærmeste leder

Mer om hvor du finner lønnsslippen og hvordan du sjekker den →

Hva betyr «hittil i år» på lønnsslippen?

«Hittil i år» viser summen fra 1. januar og frem til denne lønnsslippen. Kolonnen ved siden av viser bare det som gjelder denne ene perioden — som regel én måned.

Det betyr at du kan lese lønnsslippen på to måter samtidig: hva du tjente denne måneden, og hva du har tjent totalt så langt i år. Begge deler er nyttige, men til ulike ting.

Er du usikker på hva du egentlig tjener i snitt, er «hittil i år» ofte det beste tallet: del brutto hittil i år på antall måneder som har gått. Da jevner tillegg, overtid og skjeve måneder seg ut.

Feltene «hittil i år» brukes også til å dobbeltsjekke skattetrekket og til å sammenligne med skattemeldingen når året er omme.

Se her først

  • Kolonnene på lønnsslippen: «i perioden» mot «hittil i år»
  • Brutto hittil i år delt på antall måneder = omtrentlig månedslønn før skatt
  • Sjekk også «skattetrekk hittil i år» hvis du lurer på om trekket stemmer

Hvor finner du tall i skattemeldingen?

Skattemeldingen gir et årsbilde av inntekt, gjeld, renter og formue. Den er nyttig når du vil dobbeltsjekke helheten, eller når du ikke husker hvor mye gjeld du hadde ved årsskiftet.

Du finner den ved å logge inn på skatteetaten.no. Skattemeldingen er delt inn i temaer, og tallene for lån ligger under temaet for bank, lån og renter. Der ser du både gjeld ved utgangen av året og hvor mye du har betalt i renter.

Renteutgiftene er verdt en titt: har du betalt mye i renter på forbrukslån eller kredittkort, sier det noe om hvor dyr gjelden faktisk er.

Husk at skattemeldingen viser situasjonen ved årsskiftet, ikke i dag. Har du betalt ned eller tatt opp gjeld siden nyttår, stemmer ikke tallet lenger. Da er Gjeldsregisteret mer oppdatert.

Se her først

  • Skatteetaten.no → skattemeldingen, etter innlogging med elektronisk ID
  • Temaet for bank, lån og renter: gjeld ved årsskiftet og betalte renter
  • Tidligere års skattemeldinger ligger også tilgjengelig

Hvor finner du faste utgifter?

Faste utgifter er alt som går ut omtrent hver måned: bolig, strøm, forsikring, mat, transport og abonnementer.

Se her først

  • Kontoutskrift siste 3 måneder — den mest pålitelige kilden
  • Se etter gjentakende beløp til samme mottaker
  • Husk uregelmessige, men faste utgifter (forsikring, kommunale avgifter)

Hvor finner du faste trekk, AvtaleGiro og eFaktura?

Faste betalinger du har satt opp i nettbanken gir den raskeste listen over hva som trekkes automatisk hver måned.

Logg inn i nettbanken eller bankappen og se etter et menypunkt som heter «Faste oppdrag», «Betalingsavtaler», «AvtaleGiro» eller «eFaktura». Navnet varierer mellom bankene, men innholdet er det samme: mottaker, beløp og hvor ofte det trekkes.

Gå listen rolig gjennom. Mange finner avtaler de har glemt at de har — et abonnement, en forsikring de har byttet ut, eller en tjeneste de ikke bruker lenger.

Vær oppmerksom på at ikke alt fast trekkes via AvtaleGiro. Noe betales med kort automatisk, for eksempel strømming og apper. De ser du bare på kontoutskriften eller kortoversikten.

Se her først

  • Nettbanken → «Faste oppdrag», «Betalingsavtaler», «AvtaleGiro» eller «eFaktura»
  • Kortoversikten for abonnementer som trekkes automatisk på kort
  • Avtaler du ikke kjenner igjen? Verdt å undersøke nærmere

Hvor finner du kredittkortsaldoen?

Saldoen er det du faktisk skylder på kortet akkurat nå — ikke det samme som kredittgrensen din.

Se her først

  • Kredittkortappen eller utsteders nettsider
  • Se etter «utestående saldo» og «minste innbetaling»
  • Betaler du bare minstebeløpet, går gjelden som regel svært sakte ned

Hvor finner du tall på forbrukslån?

Forbrukslån og smålån har ofte høy rente. Du vil vite restbeløp og hva lånet faktisk koster.

Se her først

  • Långiverens app eller «Min side»
  • Nedbetalingsplanen viser restbeløp og månedlig termin
  • Alle forbrukslån finnes også samlet i Gjeldsregisteret

Hvor finner du effektiv rente?

Effektiv rente inkluderer renter og gebyrer, og er det beste tallet for å sammenligne hva ulike lån faktisk koster.

Se her først

  • Låneavtalen eller nedbetalingsplanen — oppgis alltid som «effektiv rente»
  • Skiller seg fra «nominell rente», som ikke inkluderer gebyrer
  • Bruk effektiv rente når du sammenligner to lån

Hvor finner du gebyrene?

Etableringsgebyr, termingebyr og fakturagebyr legger seg på toppen av renten og kan utgjøre mye over tid.

Se her først

  • Låneavtalen — egen linje for etablerings- og termingebyr
  • Faktura/kontoutskrift — se etter «gebyr» eller «fakturagebyr»
  • Mange gebyrer kan reduseres ved å bytte til e-faktura/AvtaleGiro

Hvor finner du inkassokravene?

Har en regning gått til inkasso, skal du ha fått skriftlig varsel. Det er viktig å ta tak i dette tidlig.

Se her først

  • Brev eller e-post fra inkassoselskapet — kravets størrelse og frist
  • Sjekk at hovedkravet og gebyrene stemmer
  • Er kravet feil eller umulig å betale? Kontakt NAV økonomi- og gjeldsveiledning

Hvor finner du usikret gjeld i Gjeldsregisteret?

Gjeldsregisteret er ett av tre gjeldsinformasjonsforetak med konsesjon i Norge. Det samler den usikrede gjelden din — forbrukslån, kredittkort og handlekontoer — på ett sted.

Du logger inn på gjeldsregisteret.com med BankID. Det er gratis, og du ser bare din egen gjeld. Dette er den raskeste måten å svare på spørsmålet «hvor mye skylder jeg egentlig?».

I oversikten ser du hvilke kreditorer du har, hvor mye du har brukt av kredittrammene dine, og hva som står igjen på nedbetalingslån.

Vær klar over hva registeret ikke viser: boliglån, billån og studielån står ikke der, fordi det er sikret gjeld eller offentlige lån. Inkassokrav er heller ikke med. Bruk derfor Gjeldsregisteret som utgangspunkt, og fyll på med resten selv.

Se her først

  • Logg inn på gjeldsregisteret.com med BankID — det er gratis
  • Du ser kredittramme, brukt kreditt og restgjeld per kreditor
  • Legg til boliglån, billån, studielån og inkasso manuelt i din egen oversikt

Neste steg

Har du funnet tallene? Da kan du sette dem sammen til en oversikt.

Offentlige kilder

Disse offentlige tjenestene hjelper deg å finne og sammenligne de faktiske tallene.