Hvor finner du tallene?

Hvor finner du inntekt etter skatt?

Inntekt etter skatt er det du faktisk får inn på konto — det som er igjen når skatten og eventuelle faste trekk er betalt. Det er dette tallet du skal bruke i budsjettet, ikke bruttolønnen.

På lønnsslippen står det ofte som «utbetalt», «netto» eller «til utbetaling». Er du usikker, er det tryggeste å se hva som faktisk kom inn på kontoen din på lønningsdagen.

Varierer inntekten fra måned til måned, for eksempel med tillegg, overtid eller vekslende stillingsprosent, er det bedre å regne et snitt av de tre siste månedene enn å bruke den beste måneden.

Hvor finner du lønnsslippen?

Lønnsslippen viser brutto- og nettolønn, skattetrekk og eventuelle faste trekk som gjøres før pengene når kontoen din. Arbeidsgiver skal gi deg den hver gang du får lønn.

De fleste får lønnsslippen digitalt. Den ligger enten i lønns- eller personalsystemet arbeidsgiveren bruker, eller den sendes på e-post rundt lønningsdagen. Vanlige systemer er Visma, Huldt & Lillevik, Tripletex og Simployer, men det varierer fra arbeidsplass til arbeidsplass.

Noen banker viser også lønnsslippen i nettbanken. Finner du den ikke, kan du be lønnsansvarlig eller nærmeste leder om en kopi — du har rett til å få den.

Trenger du bare å se hva som er rapportert inn av lønn og andre ytelser, har Skatteetaten en tjeneste der du kan se inntekt og arbeidsforhold arbeidsgivere har meldt inn for deg.

Hva betyr «hittil i år» på lønnsslippen?

«Hittil i år» viser summen fra 1. januar og frem til denne lønnsslippen. Kolonnen ved siden av viser bare det som gjelder denne ene perioden — som regel én måned.

Det betyr at du kan lese lønnsslippen på to måter samtidig: hva du tjente denne måneden, og hva du har tjent totalt så langt i år. Begge deler er nyttige, men til ulike ting.

Er du usikker på hva du egentlig tjener i snitt, er «hittil i år» ofte det beste tallet: del brutto hittil i år på antall måneder som har gått. Da jevner tillegg, overtid og skjeve måneder seg ut.

Feltene «hittil i år» brukes også til å dobbeltsjekke skattetrekket og til å sammenligne med skattemeldingen når året er omme.

Hvor finner du NAV-ytelser?

Får du dagpenger, arbeidsavklaringspenger, uføretrygd, sykepenger eller andre ytelser, finner du oversikt og utbetalinger hos NAV.

Hvor finner du tall i skattemeldingen?

Skattemeldingen gir et årsbilde av inntekt, gjeld, renter og formue. Den er nyttig når du vil dobbeltsjekke helheten, eller når du ikke husker hvor mye gjeld du hadde ved årsskiftet.

Du finner den ved å logge inn på skatteetaten.no. Skattemeldingen er delt inn i temaer, og tallene for lån ligger under temaet for bank, lån og renter. Der ser du både gjeld ved utgangen av året og hvor mye du har betalt i renter.

Renteutgiftene er verdt en titt: har du betalt mye i renter på forbrukslån eller kredittkort, sier det noe om hvor dyr gjelden faktisk er.

Husk at skattemeldingen viser situasjonen ved årsskiftet, ikke i dag. Har du betalt ned eller tatt opp gjeld siden nyttår, stemmer ikke tallet lenger. Da er Gjeldsregisteret mer oppdatert.

Hvor finner du faste utgifter?

Faste utgifter er alt som går ut omtrent hver måned: bolig, strøm, forsikring, mat, transport og abonnementer.

Hvor finner du faste trekk, AvtaleGiro og eFaktura?

Faste betalinger du har satt opp i nettbanken gir den raskeste listen over hva som trekkes automatisk hver måned.

Logg inn i nettbanken eller bankappen og se etter et menypunkt som heter «Faste oppdrag», «Betalingsavtaler», «AvtaleGiro» eller «eFaktura». Navnet varierer mellom bankene, men innholdet er det samme: mottaker, beløp og hvor ofte det trekkes.

Gå listen rolig gjennom. Mange finner avtaler de har glemt at de har — et abonnement, en forsikring de har byttet ut, eller en tjeneste de ikke bruker lenger.

Vær oppmerksom på at ikke alt fast trekkes via AvtaleGiro. Noe betales med kort automatisk, for eksempel strømming og apper. De ser du bare på kontoutskriften eller kortoversikten.

Hvor finner du kredittkortsaldoen?

Saldoen er det du faktisk skylder på kortet akkurat nå — ikke det samme som kredittgrensen din.

Hvor finner du tall på forbrukslån?

Forbrukslån og smålån har ofte høy rente. Du vil vite restbeløp og hva lånet faktisk koster.

Hvor finner du effektiv rente?

Effektiv rente inkluderer renter og gebyrer, og er det beste tallet for å sammenligne hva ulike lån faktisk koster.

Hvor finner du gebyrene?

Etableringsgebyr, termingebyr og fakturagebyr legger seg på toppen av renten og kan utgjøre mye over tid.

Hvor finner du inkassokravene?

Har en regning gått til inkasso, skal du ha fått skriftlig varsel. Det er viktig å ta tak i dette tidlig.

Hvor finner du usikret gjeld i Gjeldsregisteret?

Gjeldsregisteret er et offentlig godkjent register som samler den usikrede gjelden din — forbrukslån, kredittkort og handlekontoer — på ett sted.

Du logger inn på gjeldsregisteret.com med BankID. Det er gratis, og du ser bare din egen gjeld. Dette er den raskeste måten å svare på spørsmålet «hvor mye skylder jeg egentlig?».

I oversikten ser du hvilke kreditorer du har, hvor mye du har brukt av kredittrammene dine, og hva som står igjen på nedbetalingslån.

Vær klar over hva registeret ikke viser: boliglån, billån og studielån står ikke der, fordi det er sikret gjeld eller offentlige lån. Inkassokrav er heller ikke med. Bruk derfor Gjeldsregisteret som utgangspunkt, og fyll på med resten selv.